Slik virker Servas

Ifølge Servas' charter er formålet med organisasjonen:
. . . to help build world peace, goodwill and understanding by providing deeper, more personal contacts with people of other cultures and backgrounds
. . . to share the hosts' life and their concern in social and international problems, their interests in creative activity, and mutual responsibility for their fellow men.

Servas – hvordan virker organisasjonen?
Servas går ut på at reisende (travellers) møter verter (hosts) på frivillig basis. Det er ikke snakk om utveksling – en Servas-reisende behøver ikke selv være vert. 

Som regel kan man bare bo to netter hos en vert, med mindre den reisende blir invitert til å bli lenger. Noen verter i en del land tilbyr opphold i lengre tid mot forskjellig arbeid, ev. bytte av hus for ferien, deling av matutgifter o.l. Men dette er unntaket, ikke regelen. 

En kan også være dagvert, uten å tilby overnatting. Da treffer en reisende hjemme eller ute for en prat – om dagen eller kvelden. Verten har alltid rett til å ikke ta imot en reisende. Servas åpner for muligheter, men garanterer ikke noe. Servas er bygd på frivillig innsats, og er ikke et reisebyrå.

Servas – historie
Ideen til Servas ble utformet på Askov Folkehøjskole i Danmark i 1949 av Bob Luitweiler, en ung amerikansk militærnekter som håpet at en ny verdenskrig kunne forhindres gjennom internasjonal forståelse via «gressrøttene». Navnet var opprinnelig «Peace Builders», men i 1952 ble det endret til Servas («vi tjener» på esperanto). På en konferanse i 1972 ble Servas International inkorporert i Sveits som Non-Governmental Organisation. Servas International har en freds-sekretær, og deltar bl.a. ved nedrustnings- og fredskonferanser i FN. 

De aller første Servas-vertene ble rekruttert i Danmark av Luitweiler, men ideen spredte seg til andre land gjennom ham og hans venner fra Askov, i starten vesentligst gjennom pasifistiske organisasjoner. Det ble dannet nasjonale komitéer som utarbeidet vertslister, og med disse dro de første Servas-reisende ut. De første årene var deltakerne stort sett begrenset til folk som var aktivt engasjert i arbeid av pasifistisk, humanitær eller internasjonal art. Etter som årene gikk, ble det klart at Servas ikke kunne overleve som organisasjon for noen få. Da den ble kjent i videre kretser, ble det besluttet at Servas måtte bli mindre sekterisk og søke å gå på tvers av grenser, politikk, religion, rase, alder, økonomi og interesser.

Kanskje kan vi ikke hindre en ny krig, men vi kan gjøre mye for å bryte ned fordommer og mistro mellom nasjonene, og vi kan først og fremst gi dem som ønsker det en reise med muligheter for å lære et land å kjenne innenfra, og for å finne et hjem i det fremmede. Som vert, kan vi få «verden inn i stua».

Hvordan bli Servas-reisende?
En ny Servas-reisende gjennomgår en samtale – intervju – med en erfaren Servas-vert. En blankett – Letter of Introduction – fylles ut av den reisende, undertegnes av «intervjueren» og forsynes med Servas-merke for året. Dette er adgangsbevis til vertene. 

En får lister over vertene i land en ønsker å reise til, mot å betale en sum som blir fastsatt hvert år (i 2006: kr. 200,-), men en trenger ikke betale en sum fast hvert år – bare når en skal reise. Noe av summen betales til Servas International, og blir brukt bl.a. til utgivelse av Servas International News, som blir sendt til vertene. Hjelp ytes også til oppstart av nye nasjonale Servas-grupper, deltagelse ved konferanser o.l. Resten dekker utgifter som Servas Norge har, bl.a. produksjon av lister og kontakt med reisende og verter. Alle som arbeider for Servas i Norge gjør det frivillig og ulønnet.

Hvordan bli Servas-vert?
For tida er det ikke innføringssamtaler for nye verter i Norge. Mange av dem som blir verter har selv vært Servas-reisende, eller er blitt vervet av Servas-verter, som forklarer hvordan Servas fungerer. En tar kontakt med sekretæren, og får et skjema som en fyller ut og sender til vertskoordinatoren. Nye lister eller oppdateringer blir laget i begynnelsen av hvert kalenderår – som oftest i februar–mars. Dette innebærer at en kanskje må vente en stund før en får reisende på besøk, og at en kan få henvendelser fra reisende en stund etter en eventuelt trekker seg. Verter i Norge blir bedt om å betale et driftsbidrag hvert år for å dekke administrasjonutgiftene.

Hva skal jeg gjøre for å bli reisende eller vert?
Ta kontakt med en som arbeider for Servas i Norge – fortrinnsvis sekretæren. Du får tilsendt de nødvendige papirene. Dersom du vil bli reisende, ta kontakt i god tid før du reiser. Dersom du vil bli vert, er det en fordel om du melder deg inn tidlig på året – da kommer du med i å rets liste. Men du kan selvsagt melde deg inn nå r som helst.

Flere gode råd for reisende finner du her (PDF-dokument, 166 kb). 
Opplysninger om hva det vil si å være vert finner du her (PDF-dokument, 160 kb)